"Jeg tror ikke jeg hadde vært den personen jeg er i dag, hvis det ikke hadde vært for logopeden"

Oppgavens overordnede tema er tenåringer i logopedisk stammebehandling, der hovedfokuset ligger på behandlingens betydning for deres hverdagsliv. Valg av masteroppgavens tema har sammenheng med at erfaringer vi fikk i forbindelse med praksis på logopedstudiet vekket vår nysgjerrighet og interesse rundt tenåringer i stammebehandling. I tillegg finnes det lite forskning på behandling som kun er rettet mot denne aldersgruppen (Ramberg & Samuelsson, 2008), spesielt hvilken påvirkning behandlingen har på individets hverdagslige interaksjoner (Yaruss & Quesal, 2006). Derfor ønsket vi å fremme tenåringers særegne opplevelser og refleksjoner rundt behandlingens overføringsverdi, som ledet frem til følgende problemstilling; Hvilken betydning har logopedisk behandling for hverdagen til tenåringer som stammer? Problemstillingen ble utforsket gjennom en kvalitativ tilnærming, og et fenomenologisk perspektiv som vitenskapsteoretisk forståelsesramme. Fem semistrukturerte intervjuer ble gjennomført med tenåringer i logopedisk stammebehandling, i aldersspennet tretten til nitten år. Vi var opptatt av å fremme informantenes autentiske opplevelser ut i fra deres livsverden. Resultatene viste at tenåringene i denne studien var mer eller mindre berørt av stammingen, og for enkelte representerte den et hinder for hverdagslige interaksjoner. De hadde alle sine unike forutsetninger for å “lykkes” med behandling, men en felles tendens var realistiske forventninger til behandlingens utfall, tilstedeværelse av motivasjon for behandling, og godt etablerte relasjoner med logopedene. Det kom tydelig frem at behandlingsoppleggene var preget av en integrert tilnærming, men flytformende teknikker ble både hyppigst vektlagt og anvendt i hverdagen. Arbeid med overføring foregikk stort sett inne på logopedkontoret, gjennom samtaler og noe innlemming av hverdagslige elementer. Til tross for dette ble det i hovedsak nevnt få konkrete overføringsstrategier av informantene, noe som kan henge sammen med deres oppfatninger om at overføring var det vanskeligste i behandlingsprosessen. Samtlige opplevde behandlingen som verdifull, enten for å redusere, kontrollere eller akseptere stammingen. Samlet indikerte studiens hovedfunn at logopedbehandlingen hadde hatt betydning for informantenes hverdag idet positive endringer helt klart forekom, relatert til det å hanskes med stammingen